Astrologi
Hvofor har det seg sånn at når vi leser horoskopet i et eller annet ukeblad, hender det ofte at opplysningene vi får oppgitt faktisk stemmer? "Ja, jeg har jo faktisk tatt ting ganske lite serriøst de siste ukene" eller "Jeg fikk jo en del lønn denne måneden" Er Astrologi overtro eller vitenskap?
Vi kikker på stjernehimmelen å undrer, hva betyr det? Kan spørsmålet bety at vi undrer? Vi tenker, funderer og prøver å finne svar. Helt siden Renessansen i 1350, har mennesket satt seg selv i perspektiv og fundert på deres forklaring og verdi i samfunnet. Men også er det tydelig at under Antikken, sto også mennesket i sentrum. Hvorfor det? Vi syntes det er spennende å prøve å forstå, og nå som Evolusjonsteoren og biologiske forklaringer på Universet og jordas skapelse står i mye mer sentralt enn både i antikken og Renesanssen, vil vi likevel forstå? Vi prøver likevel å forstå skapelse og svar på vår tilstedeværelse, når noen forskere har forklart den så enkelt for oss? Men hvorfor er vitenskap et mye bedre svar? Vitenskap handler like mye om å prøve å forstå enn som noe annet?
Jeg tror mennesket er skapt med en behov for kunstneriske fenomen, vi trenger kunst. Mennesket er skapt med en sans for lidenskap, lidenskap for noe. Kanskje er forståelse en form for det kunsteriske behovet i oss? Det er viktig å fylle dette behovet for kunst, og å lese horoskop, fundere og fantasere over vitenskapen sanne egenskaper og dens betydning. Så hvorfor skal vi stille spørsmålet "Er astrologi vitenskap eller overtro?"
Kanskje ligger ikke spørsmålet i om astrologi er vitenskap eller overtro, men at vi faktisk prøver å forstå hva vitenskap og overtro er.
Hva betyr det? Hvor kommer vi fra? Finnes det en verden utfor vår verden? Er vi bare en liten del av eller en forberedelse til noe annet, noe større? Hvorfor er vi her? Hvorfor er jeg her? Har omgivelsene rundt meg noe å si for hvorfor jeg finnes? For, det kan jo være, at det finnes noe annet, der ute?
Wednesday, February 3, 2010
Tuesday, December 15, 2009
Harry Potter
Det må bare bli Harry Potter, han er virkelig en helt.
Harry Potter er først og fremst en helt fordi han klarer redde skolen i slutten av hvert skoleår på Galtvort. Det må vel si sitt?
Harry er også en helt fordi han alltid bryr seg om andre, de stakkarslige og gjør alltid det han kan for å stoppe skurken. Hva mer skal man si? Harry Potter er en helt og sånn er det.
prates bloggas
ingri
Det må bare bli Harry Potter, han er virkelig en helt.
Harry Potter er først og fremst en helt fordi han klarer redde skolen i slutten av hvert skoleår på Galtvort. Det må vel si sitt?
Harry er også en helt fordi han alltid bryr seg om andre, de stakkarslige og gjør alltid det han kan for å stoppe skurken. Hva mer skal man si? Harry Potter er en helt og sånn er det.
prates bloggas
ingri
Tuesday, December 1, 2009
Min største helt!
Aiaiai.. det er jammen ikke lett å skulle velge ut og skrive om en av mine største helter..
Jeg har rett og slett plenti helter og jeg omgis av helter stadig, og noen jeg fortsatt drømmer om å møte! Men å skulle velge en!?
Jeg spurte mamma om hun hadde noen forslag, og hun foreslo: "er ikke det meg da?" og hun har vel rett. Mamma og pappa er en av mine viktigste og største helter, de stiller opp for meg og lyser opp dagen (jada, ikke alltid) men de går jo som regel ikke i thights og har lag på lag med helte-outfiter under jakka (utenom skisesongen, naturligvis).
Vennene mine er helter, Julius Palitiel er en helt for meg, og er en jeg ser opp til. Jeg fikk til og med en ny helt sist uke, under et foredrag, Mikael Andersson er født uten armer og ben og er det som kalles en ekte helt! Men jeg som sikkert flere, har også mer umoralske helter, som Per Ciljan, Sean Connery, Nick Jonas, Batman og flere i den duren.
Så jeg tror ikke vi kan ha en største helt, eller for meg er det umulig. Jeg har flere helter, noen som jeg omgis med i hverdagen og andre jeg ønsker å møte!

Mikael Andersson
prates bloggas
ingri
Aiaiai.. det er jammen ikke lett å skulle velge ut og skrive om en av mine største helter..
Jeg har rett og slett plenti helter og jeg omgis av helter stadig, og noen jeg fortsatt drømmer om å møte! Men å skulle velge en!?
Jeg spurte mamma om hun hadde noen forslag, og hun foreslo: "er ikke det meg da?" og hun har vel rett. Mamma og pappa er en av mine viktigste og største helter, de stiller opp for meg og lyser opp dagen (jada, ikke alltid) men de går jo som regel ikke i thights og har lag på lag med helte-outfiter under jakka (utenom skisesongen, naturligvis).
Vennene mine er helter, Julius Palitiel er en helt for meg, og er en jeg ser opp til. Jeg fikk til og med en ny helt sist uke, under et foredrag, Mikael Andersson er født uten armer og ben og er det som kalles en ekte helt! Men jeg som sikkert flere, har også mer umoralske helter, som Per Ciljan, Sean Connery, Nick Jonas, Batman og flere i den duren.
Så jeg tror ikke vi kan ha en største helt, eller for meg er det umulig. Jeg har flere helter, noen som jeg omgis med i hverdagen og andre jeg ønsker å møte!

Mikael Andersson
prates bloggas
ingri
Subscribe to:
Comments (Atom)